Spørsmål og svar

Vis alle | Skjul alle
1. Hva er fordelene med egenkontroll av INR for pasientene?

Fordeler egenkontroll:

  • Hjelper pasienten til å delta aktivt i behandlingen, og dermed forbedres behandlingsetterlevelse («compliance»)
  • Hyppigere testing gir økt tid i terapeutisk intervall (og dermed færre komplikasjoner)
  • Økt livskvalitet og uavhengighet på jobb, ferie og hjemme
  • Bedre og sikrere finjustering av behandlingen sammenlignet med tradisjonell oppfølging
  • Ingen venøs prøvetaking (kun en dråpe blod fra finger) 

2. Hvor ofte bør målingene utføres?

Måleintervallet blir vanligvis anbefalt i løpet av opplæringen og pasienten må diskutere dette med legen sin. Roche og ISMAA anbefaler ukentlige målinger, men dette kan variere fra land til land.

Dersom verdiene er uventede eller varierer mye, er det nødvendig å måle hyppigere. Både pasientens egenmålte verdier, og verdiene fra de nødvendige laboratoriekontrollene, bør diskuteres med legen som er ansvarlig for behandlingen.

3. Hva er INR (Internasjonal Normalisert Ratio)

Så tidlig som i begynnelsen av 80-tallet, anbefalte WHO å bruke INR isteden for Quick/TT-% som enhet ved antikoagulasjonskontroll.

4. Hvordan blir INR-verdien kalkulert?

INR-verdien blir også kalkulert ut fra pasientens koagulasjonstid. I tillegg går ISI-verdien inn i kalkulasjonen. Produsentene kalkulerer ISI-verdien (Internasjonal Sensitivitets Indeks) for sine reagenser ved å sammenligne med et internasjonalt standardtromboplastin. På denne måten vil ulik sensitivitet til ulike reagenser på markedet, bli kompensert.

5. Hva er formelen for kalkulasjon av INR-verdien?

Først blir pasientens koagulasjonstid delt på en ubehandlet persons koagulasjonstid (normalverdi). Denne ratioen viser pasientens forlengede koagulasjonstid sammenlignet med en ubehandlet person. For å kompensere for at sensitiviteten til de ulike tromboplastinene som blir brukt er litt forskjellig (avhengig av kilde), må det også tas hensyn til den kalkulerte ISI-faktoren. ISI er en eksponent som ratioen blir opphevet i.

6. Hvordan kan sammenligning gjøres? Hva betyr ISI?

Ved å bruke ISI kan INR målt med ulike metoder sammenlignes. Resultatene blir standardisert. Hver produsent matcher sitt reagens til et standardreagens, et referansetromboplastin foreslått av WHO. ISI for ett (fra humant opphav) av referansetromboplastinene er veldig nær 1. Hver produsent bestemmer ISI for sitt reagens ved å matche sin tromboplastin produksjonslot med en masterlot, som igjen er målt mot et WHO-referansetromboplastin. ISI-verdien som blir bestemt går inn i kalkulasjonen som en eksponent avhengig av lot og metode.  

7. Hva betyr en INR-verdi på 1 eller 2?

En person som ikke er behandlet med antikoagulasjonsmidler har typisk en INR på 1. En målt INR på 2 betyr at koagulasjonen tar dobbelt så lang tid. Likedan vil en INR på 3 bety at koagulasjonen tar tre ganger så lang tid.

Konklusjon: Jo høyere INR-verdien er (dvs. forlenget koagulasjonstid), jo mer er koagulasjonen hemmet.

8. Hva er fordelen ved å bruke INR-enheten?

INR er den internasjonale enheten, anbefalt på verdensbasis, for bestemmelse av protrombintid (PT). WHO anbefalte bruk av INR fremfor %Quick allerede på 1980-tallet.

Begrunnelse for bruk av INR:

  • INR er sammenlignbar, dvs. koagulasjonsmålinger kan sammenlignes til tross for ulike tromboplastiner.
  • INR muliggjør standardisering av koagulasjonsintensiteten for ulike indikasjoner, uavhengig av hvilken metode og tromboplastin som benyttes.

INR muliggjør bedre terapimonitorering.

9. Hva betyr terapeutisk intervall?

Standard terapeutisk intervall for et reagens bestemmes av produsenten. Dette terapeutiske intervallet er INR-området hvor alle antikoagulasjonsbehandlede pasienter generelt bør ligge. Pasientens individuelle tilstand/diagnose er ikke tatt i betraktning i det generelle, standard terapeutiske intervallet.

10. Alkohol: Blir INR-verdien påvirket av alkoholinntak?

Følgende gjelder ved alkoholinntak: Større alkoholkvantum har en koagulativ effekt. Kronisk inntak av alkohol vil imidlertid ha motsatt effekt, dvs. blodkoagulasjonen er redusert. 

11. Medikamenter: Blir INR-verdien påvirket av visse medikamenter?

Flere medikamenter kan føre til økning eller reduksjon av INR. Uansett må medikamentets pakningsvedlegg leses nøye. Se særlig under “interaksjoner”, sideeffekter, tiltenkt bruk, kontraindikasjoner og spesielle forholdsregler, om interferenser med orale antikoagulasjonsmidler er oppført.

12. Hvilke medikamenter øker effekten av orale antikoagulasjonsmidler (vitamin-K-antagonister)?
  • Smertestillende (f.eks. acetylsalicylsyre)
  • Antireumatiske midler (f.eks. fenylbutazon)
  • Antibiotika (f.eks. penicillin, ampicillin, tetracyklin)
  • Kolesterolsenkende midler (statiner, fibrater)
  • Antiarytmika (f.eks. amiodaron, chinidin)
  • Antidepressiva (tricykliske antidepressiva)
  • Diuretika (f.eks. etakrynsyre)
  • Hypoglykemiske medikamenter (f.eks. sulfonylkarbamider)
  • Thyroideahormoner

    Denne listen er ikke komplett! Kun de vanligste medikamentene og medikamentklassene er oppført. 
13. Hvilke medikamenter reduserer effekten av orale antikoagulasjonsmidler (vitamin-K-antagonister)?

Redusert effekt betyr økt trombofili og lavere INR

  • Anti-epileptika (f.eks. karbamazepin, barbiturater)
  • Antimykotiske midler (f.eks. griseofulvin)
  • Antituberkulotiske midler (f.eks. rifampicin)
  • Vitamintilskudd (vitamin-K)
  • Lakserende midler må brukes med forsiktighet da effekten på antikoagulasjonen er lite forutsigbar.