• Med egenkontroll kan du teste din INR når som helst og hvor som helst det måtte passe.

Årsaker til å måtte ta antikoagulasjonsmidler

Kroppen har en kompleks mekanisme som kalles koagulasjon. Denne mekanismen gjør at en blødning vil stanse dersom en skade skulle oppstå. Under normale omstendigheter er dette ønskelig slik at kroppen skal kunne lege seg selv. Ved noen kliniske tilstander kan koagulasjonen imidlertid forårsake uønskede blodpropper som kan være livstruende.

Dette er noen vanlige grunner til at slike blodpropper kan dannes, og dermed til at antikoagulasjonsmidler kan bli forskrevet:

  • Atrieflimmer (uregelmessig hjerterytme)
  • Mekanisk eller kunstig hjerteklaff – kan forårsake en fremmedlegemereaksjon
  • Dyp venetrombose (DVT) – sakteflytende eller stillestående blod i en dyp vene i benet eller bekken (blodpropp)
  • Hjerteinfarkt som forårsaker skade på hjertemuskelen
  • Hjerneslag

Dersom en blodpropp (trombe) utvikler seg som følge av en av tilstandene nevnt over, er der en risiko for at hele eller deler av den ‘løsner’ og forflytter seg til andre deler av kroppen hvor den kan forårsake blokkasje og ytterligere skade.

Last ned informasjonsheftet for å lese mer om disse tilstandene.

Vis alle | Skjul alle
Atrieflimmer (AF)

AF er en forstyrrelse i hjerterytmen og er vanlig hos eldre (det rammer nesten 10% av de over 80 år). Hos friske individer er en regelmessig hvilepuls mellom 60 og 100 slag per minutt normalt, mens en pasient med AF kan ha perioder med veldig langsom eller veldig rask puls (opp til 175 slag per minutt).

Hos en person med AF vil hjertet “skjelve”, eller fibrillere, hurtig og uregelmessig isteden for å slå effektivt. Dette fører til symptomer som hjertebank og kortpustethet. Det betyr også at blodstrømmen inne i selve hjertet kan bli langsom, og føre til risiko for blodproppdannelse, særlig inne i hjerteforkammeret, som kalles atrium.

Antikoagulasjonsmidler forlenger tiden det tar for blodet å koagulere, og dermed reduseres risikoen for at blodpropper oppstår.


Mekanisk hjerteklaff

Moderne hjertekirurgi har forandret livet til mange mennesker som enten er født med, eller som har utviklet med alderen, feil på hjerteklaffene. Når en hjerteklaff er skadet, har den enten blitt forsnevret eller den lukker seg ikke.

Hjerteklaffer som ikke fungerer, kan nå byttes ut med enten en biologisk klaff, f.eks. en hjerteklaff fra gris behandlet for bruk på mennesker, eller en mekanisk klaff laget av syntetisk materiale.

Mekaniske hjerteklaffer er mer varige, men gir samtidig en økt risiko for dannelse av blodpropper. For å redusere denne risikoen vil antikoagulasjonsmidler bli forskrevet.

Dyp venetrombose og lungeemboli

Dyp venetrombose (DVT) oppstår når en blodpropp dannes i en vene. Vanligvis dannes den i leggmuskelen, men kan også forekomme i lår og noen ganger i andre dyptliggende vener i kroppen.

Noen vanlige symptomer på DVT er:

  • Ømhet i foten
  • Rødhet
  • Hevelse og en følelse av at huden “strammer»
  • Smerte
  • Noen DVT gir ingen symptomer

Tilstander som kan gi økt risiko for DVT:

  •  Immobilitet over lang tid, for eksempel ved lange reiser hvor man blir sittende stille uten mulighet til å strekke beina eller bevege seg rundt
  •  Medisinske tilstander som hindrer normal bevegelse og aktivitet
  •  Kirurgiske inngrep som ortopediske operasjoner, eller sykdom som krever behandling med feks kjemoterapi
  •  Genetiske eller arvelige tilstander
  •  Eksisterende veneskade fra tidligere DVT
  •  P-piller og hormonerstatningsterapi
  •  Graviditet

Noen oppdager ikke at de har DVT før et lungeemboli oppstår på grunn av at deler av en blodpropp i foten har løsnet og blitt forflyttet til lungene med blodstrømmen. Lungeemboli er en meget alvorlig tilstand (se under).

Lungeemboli (LE) er en blodpropp i lungene som opprinnelig stammer fra mindre blodårer i benet. Deler av en DVT kan løsne og bli transportert til lungene og videre gjennom lungenes åresystem. Etter hvert som blodårene blir tynnere vil det sette seg fast og danne en propp som hindrer blodtransport til denne delen av lungen.

Vanlige symptomer:

  • Skarpe brystsmerter som blir verre når pusten trekkes dypt
  • Kortpusthet
  • Lavt blodtrykk
  • Svetting
  • Uro, angst

Alle disse symptomene kan også sees ved andre tilstander, men ettersom lungeemboli kan være livstruende, bør du søke lege dersom du er i tvil om symptomene du har.

De som har hatt lungeemboli må vanligvis bli på sykehuset i flere dager, inntil antikoagulasjonsbehandling er startet og stabilisert. Antikoagulasjonsbehandlingen vil vanligvis vare i minst 6 måneder.